Galskap i Hong Kong

Etter aa ha tatt et vemodig farvel med Linda og Marte i Sor-Afrika befinner treerbanden seg naa paa et nytt kontinent.

Det er en ting som er sikkert, og det er at Hong Kong ikke ligner saerlig mye paa hverken Oystese, Grimstad eller Tretten...Saa livet her er ikke bare bare for oss, men alt skal naa en gang proves. EKSTREMT mye folk (her gaar man i ko...), mye blinkende lys,hus som rager hoyere enn skyene og fancy butikker saa langt oyet rekker. Dette er virkelig et sted aa anbefale for de som er ute etter aa sprenge et magert backpackerbusjett.

Etter 13 lange timer paa flyet trappet tre trotte tryner opp forran heisdora til hostellet. Det forste som motte oss der var, ironisk nok, tre danske drenger. De var noen og fjers aar yngre enn oss, men riktig saa hyggelige. Vi ble straks invitert med ut paa en liten bytur i Hong Kong jungelens natteliv. Denne aftenen bod blandt annet paa salsadansing og heftige trommerytmer. Hvem skulle tro at danske gutter var noen kloppere paa salsa og bongotrommer...Artig var det i allefall.

Dagen etter var vi gira paa a se litt av denne kaotiske byen. Det var bare en ting aa gjore, komme seg opp i hoyden. Vi startet et aldri saa lite heismaraton rundt i byens toppetasjer, som til slutt fikk en braa ende naar vi,via personalheisen, endte opp i et vaskeri...

Slik aktivitet blir man sulten av, men aa finne passende restauranter har vist seg aa vaere noe krevende i denne byen.I joggesko og slippers fant vi en restaurant som vi mente ville vaere folkelig nok for oss. Etter bestilling fra en overaskende dyr meny kunne Hege paapeke: "oi! denne restauranten har ei stjerne i michelinguiden" Og der satt vi og klumsa med pinner og nudler som saa ut som gele...